Vindfjelltunet er et fint sted å starte en tur i skogen. Et fantastisk høstvær fristet til et besøk i skog og mark. Denne gang skulle jeg egentlig bare opp i hogsfeltet , sette meg ned, og nyte sola, og en bok, og litt kaffe.
Jeg lot meg friste av blåmerket sti, selv om jeg ikke ante hverken hvor Skjærsvann var, eller hvor langt det var dit. Intet kart på oppslagstavla sa noe om sti eller terreng. I ettertid vet jeg at Vindfjell-stien er 2 mil lang og vel ender i Larvik, eller noe... Jeg skulle jo bare gå et lite stykke for å se an terrenget.
Her var det et stiskille, men siden en mann jeg møtte hadde sagt at jeg bare måtte følge blå meker, kunne jeg ikke se blå merker til venstre, så jeg fulgte stien videre. Kanskje det var her jeg skulle tatt til venstre ??
Etterhvert kom jeg ned til Østervannet, som det sto på et skilt. Jeg fulgte vannet nesten rundt, det lå noen velholdte hytter der, men blå merker ledet meg bort fra vannet, og jeg kom forbi en seter, som samme mannen hadde nevnt, så da følte jeg meg sikker på at jeg var på rett vei. Selv om han hadde nevnt at det var en runde på ca 4-5 km, og jeg syntes jeg hadde gått veldig langt.
Jeg jaget nok storoksen foran meg langs vannet, for så digre spor tror jeg ikke jeg har sett før. Håpet jeg skulle se den, og fått et bilde av den, men neida...
Røsholtseter ble passert, og det hadde vært kjekt med et kart !!!
Litt vei og litt sti. Blå merker hele tiden, og veldig lett terreng. Jeg koste meg , men ble retningsvill. Syntes jeg gikk litt i ring.
Her så det jo ut som en gammel setervei. Kan det være bedre ??
Jeg kom etterhvert ut på en bilvei, men var usikker på om jeg skulle nedover eller oppover. Blå merker sa nedover, og jeg prøvde. Men så kom et kryss, der jeg skulle følge blå skilter og ha sola i ryggen. Det ble liksom feil. Jeg fikk prøve oppover i stedet. Da kom det en bil kjørende, og jeg stoppet den , spurte hvor jeg var, og de tilbød meg skyss til nærmeste hovedvei som var ved Gorningen i Siljan !!!! Det var laaangt å kjøre, så jeg tenkte at det ville nok nesten blitt mørkt før jeg hadde kommet dit.
Det er fint ved Det gamle båthuset ved Gorningen. Jeg hadde fått ringt til datteren min, som kom og fikk meg tilbake til Vindfjell. Det ble en lang tur. Været var nydelig, stiene var fine å gå, ikke noe opp-og-ned-terreng. Så selv om den ble lenger enn jeg hadde tenkt, var det en flott tur.
