For det ER noe med vinter og snø. Fredfullt dekker den vann og skog, og jeg blir grepet av stillheten, ikke et vindpust, ikke en lyd...... lenge kan jeg sitte og mimre her ved dette fjellvannet som kan fortelle så mye om mine forfedres liv og slit. Det er da jeg skjønner at jeg er over 'middagshøyden'. Men enn så lenge kan jeg ta meg tid til å sitte slik og tenke og undres.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar