Det er i den stille uken man kan meditere litt når man går, og ellers, selvfølgelig.. Men jeg tenker når jeg ser en slik sitteplass, laget av entusiaster, tydeligvis for lenge siden, at det var ment å være et sted for hvile.Kanskje var dette en sti mange gikk.... en gang.... Nå er benken litt mosegrodd, gått ut på dato, kanskje. merket av tidens tann.. Det er slik med oss mennesker , også, vi finner steder i livet med utsyn.... så gror det til med ting som stenger utsikten, og vi må selv rydde opp for at utsikten igjen kan nytes, uten trær som står i veien og stenger... God Påske.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar