Harrytur

Nå er jeg ikke helt sikker på at de kaller det Harrytur over hele landet, men jammen ble det en tur over grensen med min datter og hennes eksvenn. Vi kjøper ikke så mye kjøttvarer, men desto mer brennevin. Vi fikk deres kvote også, derfor har vi juleakevitten ihus, og vel så det. Nydelig vær, minus 19 da vi dro tirsdag morgen, det var litt mildere i Sverige. Mye folk på båten, men ikke plagsomt, og god mat. Og jeg lot meg verve til Colorline Club, i tilfelle det blir en tur til ... engang. !!

Så kom snøen

Endelig fikk jeg smake julegrøten på Siljuknatthytta. Hadde tenkt å gå en ny trase, men det snødde tett da det lysnet av dag, så vi bestemte oss for en liten runde i området. Det var tungt å stampe i snø opp til Ulvskollen, fikke liksom ikke kroppen med meg idag, men opp kom vi, og en liten kafferast på Brynhildsbu hjalp. Så var det videre mot siljuknatthytta, det blåste friskt, og snødde, men i minus 5 er ikke snøen veldig tung. Vi ankom hytta , der grøten sto ferdig og ventet på oss. To ildsjeler fra Skien Turlag står for denne grøten hver jul, ja det var faktisk 20ende julen de arrangerte, og det var min første gang. Håper jeg kan få det til neste år også. Det var mye holkeis under den løse snøen, jeg hadde brodder, men min veninne hadde ikke det, så hun var nedi snøen flere ganger, men det gikk heldigvis bra. En fin tur, godt å komme i hus etter mange timer ute.

Desember på hytta

Jeg kunne ikke la være ........ Han så bare ut som selveste julenissen, min samboer, der han var ute og matet fuglene på hytta igår. Kalde minusgrader, 8 i tallet, men heldigvis ikke snø enda. Iallefall ikke så mye, selv om det var hvitt idag tidlig da vi dro hjem, ca 10 cm fnugglett snø. Det skal da ikke snø på minus 8 ????

Fotoshow

Det er inspirerende å se så mange flotte bilder, noen i all sin enkelthet, noen til ettertanke. Jeg skjønner jo at å ta bilder av bjørner på noen få meters hold er en opplevelse, men jeg er liksom mer for det vi andre kan fristes til å ta bilder av. Heldigvis kunne en fotovenn ta meg med dit, siden handa mi ikke funker så veldig. Men nå vil jeg ut, ut, ut og ta bilder. (Ja vente til det blir lyst, da !!!!) Hi, hi.

Himmelsk i november

Det er egentlig ganske rart at alt kan ha slike blå nyanser uten at det er behandlet. Nesten som et maleri !!

Haukeli - i bokform

Det er noe med alderen, antakelig. Da jeg gikk Pilegrimsturen i sommer fra Seljord til Røldal,fulgte jeg jo delvis veien jeg har vært på i alle ferier som gift. Med tre små barn på campingtur, senere camplet, og tilsist en liten campingvogn (men da var ungene blitt store). Jeg hadde min morfar i Bergen, så det ble naturlig å dra den veien, og vi hadde nesten alltid fint vær, det var nesten alltid juli og fellesferie Når jeg nå kan sitte og lese om denne veien, og fortellinger fra steder langs veien, skulle jeg ønske jeg kunne tatt turen over fjellet igjen. Hvem vet, kanskje jeg kan få det til, selv om gubben ikke er synderlig interessert. Det er en utrolig historierik veistrekning, og nettopp at jeg i sommer kunne gå/vandre her , var helt spesielt for meg. Sukk. Time will show. Og mimretiden er over meg.

En novemberdag til Holtankollen

En ellers grå novembersøndag kan vel ikke brukes bedre enn en liten tur i skogen. Denne gang var det Holtankollen som var målet, en kolle som gubben har omtalt i de snart 18 år vi har bodd ilag, og det var hans forslag. Sjelden han spør, så jeg var rask til å kle meg, selv om fredagens party fremdeles 'satt' i kroppen. Nydelig temperatur, men tåke, så utsikten var heller dårlig. Men .... nå har jeg vært der, og det skal gjentas i bedre vær.

En ganske alminnelig søndag i november

Det finnes perler langs veien, en ganske alminnelig regntung søndag

Ton-ton langs veien. alle bilder tatt med mobilkamera, siden det regnte og Hr Nikon måtte bli hjemme.

10-retters !!!

Kremet steinsoppsuppe garnert med squash og syrlig rødløk

En liten 'venterett' : Blåbærsorbet med champagnegele. Mmmm. Da har jeg , for første gang i mitt liv, spist en ti-retters middag, på selveste Stadtholderens Mat& Vinkjeller i Oslo. Kan anbefales, særlig når jeg fikk den i gave fra min eldste datter. Skulle tro at vi ble stappmette, men vi ble behagelig mette, det var en opplevelse. Og kvelden avsluttet med Showgirls på Chat Noir. Og vi passerte butikken til Finn Scjøll da vi gikk til bilen. Hva mer kunne jeg forlange ??

Badekrakken

Det høstes selv for badekrakken vår. Mon tro hvordan neste sommer vil bli !!!

Høst på hytta

Det er noe med de siste høstsolstrålene. Nå er det snart vinter.

detaljer

På tur med seniorene tidligere i høst, gikk vi opp sluseanlegget fra Skotfoss til Løveid. Og jeg lurer egentlig på hvorfor disse er malt blå ?? De fanget mitt blikk.

Første rimfrost

Faktisk var det Annemor som satte meg i tanker, for jeg fikk oppleve høstens første rimfrost for noen uker siden, og det er virkelig flott.

Blåfjell 2012

Årets siste seniortur til Blåfjell, med ca 50 sporty turgåere, oppholdsvær, men vi kjente det var et kaldt drag i lufta. Deilig med kake og bålkaffe, og praten gikk. Jeg er ydmyk når jeg går slike turer (og andre turer), fordi jeg vet at det ikke er så selvfølgelig lenger. Det er stadig flere jeg kjenner som ikke greier slike turer, eller aldri har fått oppleve hvordan det er å nyte naturen rundt oss. Takk for at jeg er frisk og rask til flere turer.

Endelig Kongsberg!!

Tenk at jeg endelig fikk gått denne gamle rideveien fra Luksefjell til Ravalsjøen. Mangt har jeg lest, og mye har jeg hørt om denne Langeruddalen, der det engang var planlagt vei, men det ble aldri det. Og historien forteller at nettopp i denne dalen ble det skutt mest bjørn, det kunne være opptil 5 bjørnehi rundt der jeg satt, i fred og ro , og lot historien senke seg over meg. Jeg luktet ingen bjørn, ei heller noen andre dyr, bare spor av noe elg, og noen forskremte storfugl, det var det jeg så i denne villmarken. Stien var godt tråkket, noen steder var den bygd opp, og det sies at Kong Oscar II red til hest over her på vei fra Kongsberg til Skien. Jeg lot stillheten tale, og bare nøt dagen. Jeg er heldig som kan nyte skogen i fullt monn, og ikke være redd for den, det er nemlig ingen mobildekning i dette området, så jeg har lovet mine barn at jeg skal holde meg til sti og vei på mine vandringer.

Hvem tramper......

Jeg så ikke Bukkene Bruse !!

Nonsåsheivarden på Gautefall

Da er jeg i gang igjen, denne gangen hadde Seniorene i turistforeningen tur til Gautefall. Kjell Peder, guide og kjentmann tok oss med innover fjellheimen fra Rytterspranget til Blekavarden, som altså het noe annet engang. Vi var kjempeheldige med været, sola skinte, det luftet litt, og sola gikk bak skydekket akkurat da vi kom ned til bussen igjen. Hyggelige mennesker som alltid, og jeg var glad jeg var med.

Min sykkel

Dette er altså min sykkel i England, kjøpt i England for ca 17 år siden - still going - og siden jeg synes det går litt tungt innimellom, så veide jeg sykkelveskene mine, og jammen veide de 18 kg !! Ikke rart jeg synes det var tungt !! Men vi sykler hele tida fra sted til sted, uten å legge opp rute på forhånd, så vi må ha alt med oss til enhver tid. (Og ikke er det 'racerdekk' heller !!). Men jeg vil heller svette på en sykkel, enn å svette på en badestrand, til forskjell fra mange andre.

Kanskje det hadde vært mindre slitsomt med en motorisert doning ?. Øya heter Staffa. Og frokosten en morgen et sted var innbydende.

Årets sykkeltur ??

Jeg er liksom litt usikker på om jeg skal kalle det sykkeltur, siden vi tok like mye tog og litt båt. Det er langt fra Manchester i England til Oban i Skotland, så vi hoppet like gjerne av toget i Carlisle og lå over der en natt. På hjemturen hoppet vi av i Lancaster, så ble det nye steder. ellers var vi noen dager i Oban, båt over til Isle of Mull, som var det egentlige feriemålet iår, vi syklet rundt på øya i ikke altfor vått vær, og fikk sett det meste . Smale veier, og ikke punkterte jeg før i Lancaster . Lurer på hvorfor det alltid er jeg som punkterer ??!! Vi hadde en begivenhetsrik tur. Siste helgen var vi sammen med tre venner fra Norge, som kom til Uppermill, der vi har engelske venner som tar vare på syklene våre. Men 20 dager er leeenge, synes jeg.

Hyttegjest.

En liten gjest fløy inn gjennom døren, trippet rundt omkring på gulvet, litt forskremt, men så fant den et åpent vindu, og fløy ut igjen. Uskadd håper jeg. Det høstes og vi må nok passe på å holde døra lukket så ikke musene kommer inn.

Naturkrefter

Jeg er i sjokk. Her har det gått en vei opp til hytta 'mi', det er ca en kilometer vei som er helt borte !! Jeg gikk nesten og gråt, og tenkte at selv om man leser om ras og ødeleggelser etter store vannmengder, så blir det så nært når det er ens egen vei det gjelder !! Vel ikke min vei, men min vei til ei hytte jeg har brukt mye. Glad jeg ikke var der da det skjedde, og det var fredag den 13 juli !!!. En bil var på vei ned den bratteste bakken, men plutselig var det ikke vei hverken bak eller foran. Men det gikk bra med dem.

Endelig Gaustatoppen

Jeg har lenge ønsket å komme meg på Gaustatoppen mens jeg er noenlunde sprek, og idag ble dagen. Helt spesielt ble det for meg, fordi jeg kunne bestige dette fjellet sammen med mine to lillesøstre, IngerBritt 10 år yngre og Grete 17 år yngre. Da er jeg vel ikke så verst sprek allikevel. Knallvær, og selv om jeg ikke er så glad i å gå der det er mange mennesker, så var dette ikke til å unngå på en dag som denne. Greit med en gang i livet, frister ikke til gjentakelse.

Juli 2012

Naturens hage.

Mimretur rundt Fjellvannet

Det ble en mimretur rundt Fjellvannet i ettermiddag, på sykkel, ville gjerne vite hvor langt det var, og hvor lang tid jeg ville bruke. Burde sykle mer, men liker egentlig bedre å gå. Parkerte ved Flittigbrua, og tok den trafikkerte veien opp, mye trafikk egentlig på en ganske alminnelig tirsdag. Grusvei med løs grus i kantene, så jeg syklet veldig forsiktig. Mange minner dukker frem på slike veier som hører til min barndom. Det er ca 21,2 km. Jeg tok bomveien ned og nøt stillheten.

Gloppevatn

Alle vet jo hvor Gloppevatn er !!! Bomveier har en magisk kraft, de drar meg til seg - hvor langt og hvot til ??? Kart må til, og da gjenstår det å se med egne øyne hvordan det ser ut der. Underveis oppdaget jeg en gammel mølle.

Broer

Vi gikk over noen gamle broer, kulturminner, spennende og litt trist at slike minner blir borte. tenk om de kunne tale !?!!

Pilegrimsferden Seljord til Røldal 2012

Det er mye jeg kan finne på i en alder av 65. Turen til Peru i mars var en helt spesiell opplevelse, men også denne 9 dagers vandringen i norsk natur ble en opplevelse av en helt annen karakter. Ca 17 mil tilbakela vi på disse dagene, og vi var 15 i tallet som startet fra Seljord. Senere kom det til noen fra Eidsborg, så vi ble ca 30 som gikk gjennom krattskog, på bløte myrer i øs,pøs regn, på kjente og ukjente stier (selv med kjentmann), sol og regn vekslet , men vi er nordmenn og vant til værskiftninger. Enkel innkvartering på campinghytter og enkel mat, smurte nister selv, i det hele tatt en tur for meg som gikk fordi jeg ville leve enkelt og gå i norsk natur. Noen hadde et mer religiøst tilsnitt, og jeg ville tro de fant det vanskelig å gå og meditere, for det var altfor mange som gikk for å skravle !!! Jeg greide å gå for meg selv, samle tankene og nyte naturen og fange inn litt med kamera underveis. Mange forskjellige mennesker, nye kontakter, og ikke minst ble jeg bedre kjent med de to jeg delte rom med underveis, og som jeg kjente litt fra før. Gjennomsnittsalderen var vel ca 60 fra begynnelsen, men de fra Eidsborg dro nok litt ned på den. En mann gikk nok for å søke ro og meditere, han reiste til meditasjonssteder i Norge, og anbefalte dette til meg. MEN jeg trenger ikke betale penger for å finne ro og stillhet, det finner jeg på mine turer i skog og mark. Jeg lærte litt mer om meg selv, nemlig at jeg må slutte med å reise på gruppeturer, jeg er sosial og liker mennesker, men ikke over så mange dager, det blir slitsomt. Og den dagen vi gikk over fjellet , noe jeg egentlig har ønsket å gjøre lenge, så var det ikke noe spesielt ved det. Og ankomsten til Røldal Stavkirke, samlet i lang rekke syngende på en kirkesang, så hadde jeg ikke den følelsen av høytid som mange hadde, altså var det kirkelige heller ikke det viktigste for meg. Nå vil jeg gå tur i skogen ALENE. Men jeg ville ikke vært turen foruten !! (og hvorfor blir avsnittene borte ??)

Sørmyrseter

a Jeg hadde en flott tur med Seniorene i Skien Turistforening til Sørmyrseter. Vi kjørte lenger enn langt (en times tid) oppover i Siljan, forbi Grorud, og frem til Brennevinssletta, der vi startet å gå. Forbi Fagervannsdammen, opp Ormelia (ingen ormer) opp til Store Kongsvann, der vi rastet. Niste og kaffe var såvidt fortært da regnskura kom, og det var bare halvparten av oss som da gikk turen oppom Jotefjell. Jeg fulgte de som gikk ned til Sørmyrseter Turisthytte, en forholdsvis ny og flott hytte, som hører til Kongsberg Turistforening. Vår turleder Bjørn Tullerud hadde nøkkel og noen kunne komme inn. Været bedret seg, og vi fikk se sola på vei hjem. Jeg er glad jeg kan være med på slike turer, denne gang sammen med 25 andre turglade pensjonister.

Ny bil

Ja, ja, så skulle jeg bli 65 år før jeg kjøpte meg helt ny bil. Den gamle begynte å lekke vann igjen, så jeg bare måtte kvitte meg med den, dessverre. Dette er en Skoda Octavia stasjonsvogn, og jeg ble sikkert lurt, men bilen er en drøm å kjøre. Og siden gubben min ikke har sertifikat, har jeg den helt for meg selv. Det vil si jeg kjører han hit og dit, da. Kjekt med arvepenger, men de tar jo slutt en gang !!!!