Det er mye jeg kan finne på i en alder av 65. Turen til Peru i mars var en helt spesiell opplevelse, men også denne 9 dagers vandringen i norsk natur ble en opplevelse av en helt annen karakter. Ca 17 mil tilbakela vi på disse dagene, og vi var 15 i tallet som startet fra Seljord. Senere kom det til noen fra Eidsborg, så vi ble ca 30 som gikk gjennom krattskog, på bløte myrer i øs,pøs regn, på kjente og ukjente stier (selv med kjentmann), sol og regn vekslet , men vi er nordmenn og vant til værskiftninger. Enkel innkvartering på campinghytter og enkel mat, smurte nister selv, i det hele tatt en tur for meg som gikk fordi jeg ville leve enkelt og gå i norsk natur. Noen hadde et mer religiøst tilsnitt, og jeg ville tro de fant det vanskelig å gå og meditere, for det var altfor mange som gikk for å skravle !!! Jeg greide å gå for meg selv, samle tankene og nyte naturen og fange inn litt med kamera underveis. Mange forskjellige mennesker, nye kontakter, og ikke minst ble jeg bedre kjent med de to jeg delte rom med underveis, og som jeg kjente litt fra før. Gjennomsnittsalderen var vel ca 60 fra begynnelsen, men de fra Eidsborg dro nok litt ned på den. En mann gikk nok for å søke ro og meditere, han reiste til meditasjonssteder i Norge, og anbefalte dette til meg. MEN jeg trenger ikke betale penger for å finne ro og stillhet, det finner jeg på mine turer i skog og mark.
Jeg lærte litt mer om meg selv, nemlig at jeg må slutte med å reise på gruppeturer, jeg er sosial og liker mennesker, men ikke over så mange dager, det blir slitsomt. Og den dagen vi gikk over fjellet , noe jeg egentlig har ønsket å gjøre lenge, så var det ikke noe spesielt ved det. Og ankomsten til Røldal Stavkirke, samlet i lang rekke syngende på en kirkesang, så hadde jeg ikke den følelsen av høytid som mange hadde, altså var det kirkelige heller ikke det viktigste for meg.
Nå vil jeg gå tur i skogen ALENE.
Men jeg ville ikke vært turen foruten !! (og hvorfor blir avsnittene borte ??)
