Førjulstur til Bærums Verk

Mine døtre og jeg har besøkt Bærums Verk i førjulstiden tidligere... Iår ble det ombestemt noen ganger, også idag. Jeg var imidlertid i kjørelune, og selv om været så dystert ut, satte jeg meg i bilen, kjørte retning Oslo. Det var tåke og litt regn underveis, men jeg greide å ta av fra E18 der jeg skulle. Fant lett frem til parkeringshuset (som var gratis !!!!), og vandret rundt i området et par timer. Litt mat på Pannekakehuset hørte med. Litt innkjøp fra bodene likedan.

Så er det litt typisk meg at jeg nødig tar samme vei tilbake, derfor ble det om Hønefoss og Vikersund på hjemvei. Jeg kjørte litt feil ut fra Bærums Vek, og befant meg plutselig på Rykkin. En kirke dukket opp, oisann, den hadde jeg jo ikke i samlingen min. Jeg spurte en taxisjåfør om veien til Hønefoss, og fikk veiangivelse.

Så fikk jeg bevist overfor meg selv at jeg kan finne steder underveis, selv om det er nær fryktens by, Oslo....

November 2015

Å vandre i novemberskog gir fred i sjel og sinn. Fuktig skogbunn lukter himmelsk. Sollyset som trenger seg på mellom trærne gjør turen enda mer fantastisk.

Tenk å kunne glede seg over sååå lite, egentlig. Lyset gir en egen følelse av tidløshet.

Stillheten blir bare avbrutt av noen kjøttmeiser som ikke greier å tie stille.

Vi er kommet over midten av november. Julen nærmer seg. Vi kan snart glede oss over at sola snur.

Tanker tilbake på året som til nå ligger bak. Dager som kom og gikk, og som ble fylt med nye opplevelser.

Gleder meg allerede nå til et nytt og ubrukt år. Planer er lagt...

Rakfiskfestival og kirker (Special fish-tasting-festival in the mountain of Norway)

Jeg er jo egentlig et ja-menneske. Når noen gode venner ber meg med på Rakfiskfestival på Fagernes, var det lett å si ja. Vi bodde i leilighet på Pers Hotell på Gol, og tok bussen over Golsfjellet lørdag morgen. Smart. Det kostet 300 kr tur/retur, og sjåføren Lars var kjempekoselig. Han hadde tydleigvis kjørt festdeltakere før.
Dagen startet med tjukk tåke, men allerede over Golsfjellet kom sola, og det ble en flott dag i Fagernes. Teltet med smaksprøver på rakfisk var det rimelig god plass i, og vi handlet og smakte. Hvor akevitten var, fant jeg aldri ut. Det ble et glass rødvin på et pizza-sted. Ellers var det smaksprøver på mat hele tida, så vi slapp å spise noe annet.

Rakfisk er godt....

Det var ganske trangt om plassen i festivalområdet.

Det var mye liv i bussen tilbake. Den gikk kl 17 fra Fagernes, og det var vel kvelden for flere. Jeg ble invitert med på hytte på Kvanhøgd, men lot det være. Og smaksprøver på både akevitt og andre sterke dråper ble servert til de som satt på de nærmeste setene. Vi kom oss på rommet. Mannfolka laget mat, og vi jentene kunne bare sette oss til ferdigdekket bord, og nyte mer rakfisk og akevitt og rødvin....
En flott helg for meg i godt vennelag. At jeg i tillegg valgte å kjøre selv, og kunne legge turen på veier jeg sjelden kjører, det ble et pluss. Nye kirker ble fotografert, og det ble 26 nye bilder til albumet. Altså en fullkommen helg...

 Det var såpeglatt over Golsfjellet da jeg kjørte der søndag formiddag, men jeg var skodd, og det gikk bra.

To my English friends: : 

Preparation method

Rakfisk is made from fresh trout or char, weighing over 750kg. After gutting and rinsing, the fish is placed in a bucket and salted. Small amounts of sugar may be added to speed up the fermentation process.
The fish is then placed under pressure with a lid that fits down into the bucket and a weight on top. A brine is formed as the salt draws moisture from the fish. The rakfisk bucket is stored at 4–8 degrees Celsius for one to three months.
Recipes for rakfisk state that the fish must never come in contact with soil, to prevent wrong bacteria growing in the fish, especially Clostridium botulinum, which causes botulism.

Eating

The finished product does not need cooking and is eaten as it is. Rakfisk will traditionally be served sliced or as a fillet on flatbrød or lefse and almond potatoes. Some also use raw onion, sour cream, mustard-sauce, a mild form of mustard with dill. Although not an everyday meal, approximately 400 tonnes of rakfisk are produced in Norway annually.

Høst i Vindfjell-traktene

Vindfjelltunet er et fint sted å starte en tur i skogen. Et fantastisk høstvær fristet til et besøk i skog og mark. Denne gang skulle jeg egentlig bare opp i hogsfeltet , sette meg ned, og nyte sola, og en bok, og litt kaffe.

Jeg lot meg friste av blåmerket sti, selv om jeg ikke ante hverken hvor Skjærsvann var, eller hvor langt det var dit. Intet kart på oppslagstavla sa noe om sti eller terreng. I ettertid vet jeg  at Vindfjell-stien er 2 mil lang og vel ender i Larvik, eller noe... Jeg skulle jo bare gå et lite stykke for å se an terrenget.

Her var det et stiskille, men siden en mann jeg møtte hadde sagt at jeg bare måtte følge blå meker, kunne jeg ikke se blå merker til venstre, så jeg fulgte stien videre. Kanskje det var her jeg skulle tatt til venstre ??

Etterhvert kom jeg ned til Østervannet, som det sto på et skilt. Jeg fulgte vannet nesten rundt, det lå noen velholdte hytter der, men blå merker ledet meg bort fra vannet, og jeg kom forbi en seter, som samme mannen hadde nevnt, så da følte jeg meg sikker på at jeg var på rett vei. Selv om han hadde nevnt at det var en runde på ca 4-5 km, og jeg syntes jeg hadde gått veldig langt.

Jeg jaget nok storoksen foran meg langs vannet, for så digre spor tror jeg ikke jeg har sett før. Håpet jeg skulle se den, og fått et bilde av den, men neida...

Røsholtseter ble passert, og det hadde vært kjekt med et kart !!!

Litt vei og litt sti. Blå merker hele tiden, og veldig lett terreng. Jeg koste meg , men ble retningsvill. Syntes jeg gikk litt i ring.

Her så det jo ut som en gammel setervei. Kan det være bedre ??

Jeg kom etterhvert ut på en bilvei, men var usikker på om jeg skulle nedover eller oppover. Blå merker sa nedover, og jeg prøvde. Men så kom et kryss, der jeg skulle følge blå skilter og ha sola i ryggen. Det ble liksom feil. Jeg fikk prøve oppover i stedet. Da kom det en bil kjørende, og jeg stoppet den , spurte hvor jeg var, og de tilbød meg skyss til nærmeste hovedvei som var ved Gorningen i Siljan !!!! Det var laaangt å kjøre, så jeg tenkte at det ville nok nesten blitt mørkt før jeg hadde kommet dit.

Det er fint ved Det gamle båthuset ved Gorningen. Jeg hadde fått ringt til datteren min, som kom og fikk meg tilbake til Vindfjell. Det ble en lang tur. Været var nydelig, stiene var fine å gå, ikke noe opp-og-ned-terreng. Så selv om den ble lenger enn jeg hadde tenkt, var det en flott tur.