Nonsåsheivarden på Gautefall

Da er jeg i gang igjen, denne gangen hadde Seniorene i turistforeningen tur til Gautefall. Kjell Peder, guide og kjentmann tok oss med innover fjellheimen fra Rytterspranget til Blekavarden, som altså het noe annet engang. Vi var kjempeheldige med været, sola skinte, det luftet litt, og sola gikk bak skydekket akkurat da vi kom ned til bussen igjen. Hyggelige mennesker som alltid, og jeg var glad jeg var med.

Min sykkel

Dette er altså min sykkel i England, kjøpt i England for ca 17 år siden - still going - og siden jeg synes det går litt tungt innimellom, så veide jeg sykkelveskene mine, og jammen veide de 18 kg !! Ikke rart jeg synes det var tungt !! Men vi sykler hele tida fra sted til sted, uten å legge opp rute på forhånd, så vi må ha alt med oss til enhver tid. (Og ikke er det 'racerdekk' heller !!). Men jeg vil heller svette på en sykkel, enn å svette på en badestrand, til forskjell fra mange andre.

Kanskje det hadde vært mindre slitsomt med en motorisert doning ?. Øya heter Staffa. Og frokosten en morgen et sted var innbydende.

Årets sykkeltur ??

Jeg er liksom litt usikker på om jeg skal kalle det sykkeltur, siden vi tok like mye tog og litt båt. Det er langt fra Manchester i England til Oban i Skotland, så vi hoppet like gjerne av toget i Carlisle og lå over der en natt. På hjemturen hoppet vi av i Lancaster, så ble det nye steder. ellers var vi noen dager i Oban, båt over til Isle of Mull, som var det egentlige feriemålet iår, vi syklet rundt på øya i ikke altfor vått vær, og fikk sett det meste . Smale veier, og ikke punkterte jeg før i Lancaster . Lurer på hvorfor det alltid er jeg som punkterer ??!! Vi hadde en begivenhetsrik tur. Siste helgen var vi sammen med tre venner fra Norge, som kom til Uppermill, der vi har engelske venner som tar vare på syklene våre. Men 20 dager er leeenge, synes jeg.

Hyttegjest.

En liten gjest fløy inn gjennom døren, trippet rundt omkring på gulvet, litt forskremt, men så fant den et åpent vindu, og fløy ut igjen. Uskadd håper jeg. Det høstes og vi må nok passe på å holde døra lukket så ikke musene kommer inn.

Naturkrefter

Jeg er i sjokk. Her har det gått en vei opp til hytta 'mi', det er ca en kilometer vei som er helt borte !! Jeg gikk nesten og gråt, og tenkte at selv om man leser om ras og ødeleggelser etter store vannmengder, så blir det så nært når det er ens egen vei det gjelder !! Vel ikke min vei, men min vei til ei hytte jeg har brukt mye. Glad jeg ikke var der da det skjedde, og det var fredag den 13 juli !!!. En bil var på vei ned den bratteste bakken, men plutselig var det ikke vei hverken bak eller foran. Men det gikk bra med dem.

Endelig Gaustatoppen

Jeg har lenge ønsket å komme meg på Gaustatoppen mens jeg er noenlunde sprek, og idag ble dagen. Helt spesielt ble det for meg, fordi jeg kunne bestige dette fjellet sammen med mine to lillesøstre, IngerBritt 10 år yngre og Grete 17 år yngre. Da er jeg vel ikke så verst sprek allikevel. Knallvær, og selv om jeg ikke er så glad i å gå der det er mange mennesker, så var dette ikke til å unngå på en dag som denne. Greit med en gang i livet, frister ikke til gjentakelse.