mandag 24. januar 2011

Langt oppi lia, der veit jeg et sted.....


....det snør og det snør og det snør nesten ned ....synger Prøysen, og jeg har sangen i hodet hver gang vi ser denne gården på vei til hytta. Og jeg undres, om hvordan det måtte være å bo så avsides. Kanskje er det helt ok ??????

4 kommentarer:

  1. Sikkert helt ok å bo sånn. Langt fra stress og jag kanskje. Blir nesten som på hytta. Fint bilde du har her. Veien nederst og huset øvert gir stor dybde i bilde. Vakkert. Ha en fin kveld.

    SvarSlett
  2. Hei,
    og takk for at du kikket innom bloggen min og la igjen spor etter deg.
    Koselig!

    Våriris er en søt liten vårglede, ja. :)

    Her er all snøen borte,
    og det har vært ganske så mildt de siste dagene. Men det kan komme mer snø fremover.

    Som det innlandsmennesket jeg er,
    så trives jeg med snø og "skikkelig" vinter.
    Men etter snart 20 år på Sotra,
    så er jeg blitt vant til milde vintre også.
    De to siste årene har vi hatt ganske så stabile og fine vintre egentlig.

    Min mormor kommer fra et fjellgård i Aurland i Sogn. Nesten som på bildet ditt.
    Litt sånn "Uren, luren -himmelturen."
    Jeg var på besøk der i sommerferiene som liten. Har mange gode minner derfra.

    God kveld videre, der du er.
    I vinteren. :)

    SvarSlett
  3. Heia Bjørg tror rett og slett det må være litt godt også å bo så avsides til :) ha en flott kveld

    SvarSlett
  4. Faktisk tror jeg på en måte det hadde vært litt kjekt også, for der hersker hverken stress eller mas... Og jammen tanker jeg at det er sannerlig mange underlige tanker en tenker når en kjører langs en vei, litt sånn jeg også, lager egne fortellinger i eget hode :-)

    SvarSlett