Kirkejakt en onsdag i april 2016

Jeg er litt usikker på hva som ligger i 'mils omkrets', men jeg tok en tur i 'nærområdet. Det ble 43 mil, og resulterte i 6 nye kirker til kirkealbumet mitt. Det var jeg egentlig fornøyd med. Det tar bare litt tid !! Det var kjørevær, og kroppen var klar for en liten tur. Egentlig hadde jeg tenkt meg nedover Sørlandet, men så tok jeg av mot Geiteryggen, videre mot Vold. Endelig fikk jeg stoppet ved en flott foss langs Drangedalsveien, før Kilevannet. Har sett større vannføring, men...

Kilevannet lå speilblankt og ventet bare på våren.
Jeg bestemte meg for å finne Kroken Kirke, dit hadde jeg aldri kjørt. Passerte Neslandsvatn Stasjon, og ble glad da jeg fant kirken , nymalt og velstelt. Så sjekket jeg veiboka, og fant at det gikk en tversovervei til Gjerstad. Der var det jo en kirke, også.

Dårlig med bensinpumper der jeg kjørte idag.
Smal grusvei etterhvert, litt preget av telehiv, men lite trafikk. Jeg senket skuldrene, som jeg alltid gjør når jeg kan være i skogen, enten på beina eller i bil.
Pølse og brød smakte i Gjerstad, før jeg fant en ny tversovervei over til Vegårdshei. Fint å kjøre i de dype skoger i Gjerstadområdet.

Denne rare runde steinen lå ved kirken, uten historie, men den het Abels stein, etter den kjente matematikeren Niels Henrik Abel, som hadde oppholdt seg her...

Det er jo ikke lett å se hva som står på skiltene, men jeg brukte magefølelsen.

Jeg har jo sikla på Lårdal Kirke en stund, og for å komme dit måtte jeg til Åmli, og videre nordover rv 41, den såkalte Telemarksveien (som går mest i AustAgder). Opp til Treungen, videre langs Nissevann. Dette vannet er jo langt som et vondt år. I tillegg var det veiarbeid store deler av strekningen. 5o km fart og lysbrunt støv...jammen godt jeg ikke hadde nyvasket bil.

Nissevatn lå krystallklart, havblikk.

Vråvatn var likedan. Det er da man bare NYTER....

Jeg har Statoil-kopp, og fyller på de stasjoner jeg ser. Niste hadde jeg ikke, men det duger med rundstykke og Ridderost.
Kom til Dalen, og hadde glemt at veien opp til Eidsborg var stengt. Da var det bare å kjøre til Åmot, og ta av ned til Lårdal. Kirken hadde en fantastisk beliggenhet. Dagslyset begynte å svinne, så jeg kom meg opp på E134, passerte Høydalsmo og Seljord. Spiste ved Seljordsvannet. Var hjemme kl 21. En flott dag langs veier i vårt vakre fylke + litt i Agder....

Førjulstur til Bærums Verk

Mine døtre og jeg har besøkt Bærums Verk i førjulstiden tidligere... Iår ble det ombestemt noen ganger, også idag. Jeg var imidlertid i kjørelune, og selv om været så dystert ut, satte jeg meg i bilen, kjørte retning Oslo. Det var tåke og litt regn underveis, men jeg greide å ta av fra E18 der jeg skulle. Fant lett frem til parkeringshuset (som var gratis !!!!), og vandret rundt i området et par timer. Litt mat på Pannekakehuset hørte med. Litt innkjøp fra bodene likedan.

Så er det litt typisk meg at jeg nødig tar samme vei tilbake, derfor ble det om Hønefoss og Vikersund på hjemvei. Jeg kjørte litt feil ut fra Bærums Vek, og befant meg plutselig på Rykkin. En kirke dukket opp, oisann, den hadde jeg jo ikke i samlingen min. Jeg spurte en taxisjåfør om veien til Hønefoss, og fikk veiangivelse.

Så fikk jeg bevist overfor meg selv at jeg kan finne steder underveis, selv om det er nær fryktens by, Oslo....

Rakfiskfestival og kirker (Special fish-tasting-festival in the mountain of Norway)

Jeg er jo egentlig et ja-menneske. Når noen gode venner ber meg med på Rakfiskfestival på Fagernes, var det lett å si ja. Vi bodde i leilighet på Pers Hotell på Gol, og tok bussen over Golsfjellet lørdag morgen. Smart. Det kostet 300 kr tur/retur, og sjåføren Lars var kjempekoselig. Han hadde tydleigvis kjørt festdeltakere før.
Dagen startet med tjukk tåke, men allerede over Golsfjellet kom sola, og det ble en flott dag i Fagernes. Teltet med smaksprøver på rakfisk var det rimelig god plass i, og vi handlet og smakte. Hvor akevitten var, fant jeg aldri ut. Det ble et glass rødvin på et pizza-sted. Ellers var det smaksprøver på mat hele tida, så vi slapp å spise noe annet.

Rakfisk er godt....

Det var ganske trangt om plassen i festivalområdet.

Det var mye liv i bussen tilbake. Den gikk kl 17 fra Fagernes, og det var vel kvelden for flere. Jeg ble invitert med på hytte på Kvanhøgd, men lot det være. Og smaksprøver på både akevitt og andre sterke dråper ble servert til de som satt på de nærmeste setene. Vi kom oss på rommet. Mannfolka laget mat, og vi jentene kunne bare sette oss til ferdigdekket bord, og nyte mer rakfisk og akevitt og rødvin....
En flott helg for meg i godt vennelag. At jeg i tillegg valgte å kjøre selv, og kunne legge turen på veier jeg sjelden kjører, det ble et pluss. Nye kirker ble fotografert, og det ble 26 nye bilder til albumet. Altså en fullkommen helg...

 Det var såpeglatt over Golsfjellet da jeg kjørte der søndag formiddag, men jeg var skodd, og det gikk bra.

To my English friends: : 

Preparation method

Rakfisk is made from fresh trout or char, weighing over 750kg. After gutting and rinsing, the fish is placed in a bucket and salted. Small amounts of sugar may be added to speed up the fermentation process.
The fish is then placed under pressure with a lid that fits down into the bucket and a weight on top. A brine is formed as the salt draws moisture from the fish. The rakfisk bucket is stored at 4–8 degrees Celsius for one to three months.
Recipes for rakfisk state that the fish must never come in contact with soil, to prevent wrong bacteria growing in the fish, especially Clostridium botulinum, which causes botulism.

Eating

The finished product does not need cooking and is eaten as it is. Rakfisk will traditionally be served sliced or as a fillet on flatbrød or lefse and almond potatoes. Some also use raw onion, sour cream, mustard-sauce, a mild form of mustard with dill. Although not an everyday meal, approximately 400 tonnes of rakfisk are produced in Norway annually.

Vestfold - en dag i oktober

Fant ut at dette måtte være Laksjø , vannet etter Gorningen, siden jeg kom fra Siljan. Kirkejakten ristet i kroppen, og Vestfold var målet. Kom litt sent avgårde, siden jeg måtte skifte til piggdekk først. Så var jeg godt skodd i tilfelle snø. Tåka lå tungt, og det yret.

Et koselig vann som jeg ikke vet navnet på. Det er høst.

Veien over fra Hvarnes til Andebu var svinget og smal. Lite trafikk midt i uka, kanskje ellers også. Jeg lar meg fascinere av høstens farger. Høstkledde løvtrær pynter opp i den grønne skogen.

Tanum Kirke og Tjølling Kirke var gamle kirker fra 1100-tallet. Jeg synes det er skikkelig andektig å se slike gamle ærverdige kirkebygg... Bare synd jeg ikke kommer inn i disse...Jeg 'fant' seks kirker til.

Det ble en flott rundtur i Vestfold, som startet med tåke og yr, og endte med vakker høstsol. Dessverre er jo alt stengt i oktober, så jeg vendte sulten hjem. Ikke akkurat flust med bensinstasjoner, heller, fra Larvik til Helgeroa.  Så sparte jeg de pengene. En tur på ca 22 mil.

Kirkejakt langs E134

Det kom en ide i mitt hode om hvor mange kirker jeg kunne finne langs E134. Denne Europaveien starter i Drammen, og ender i Skudeneshavn på Karmøy. Fra Røldal til Karmøy hadde jeg aldri kjørt, så dette ble litt kjente og litt ukjente veistrekninger.

Værmeldingen tilsa at en tirsdag skulle være brukbar til en slik tur. Telemark er kjent trase, og jeg fikk med meg noen nye kirker. For noen år siden gikk jeg Pilegrimsleden fra Seljord til Røldal. Vi besøkte mange kirker, og fikk kirkekaffe flere steder. Denne strekningen ble derfor en mimretur for meg. Spesielt fra Mjonøy, der jeg lå på en smal benk, det ble lite søvn.

Tilfeldigheter ville at jeg fikk en hytte å overnatte i underveis. Selv om Vinje var litt tidlig på strekningen, ble jeg tilbudt en hytte der. Hyttoman som jeg er, takket jeg ja, og fikk en rolig ettermiddag, kveld. Et besøk til Ravnejuv ble det også, der jeg ikke hadde vært på 30 år. Skummelt. Og rjomegraut på Mjonøy smakte nydelig.

Neste dag kjørte jeg over Haukeli, mye snø. Heldigvis var veien åpen over Dyreskar. Det er alltid en opplevelse å kjøre der. Ned til Røldal, der jeg fikk kjøpt Ekte Geitost, heldige meg. Videre over fjellet nesten til Odda, der veien gikk mot Haugesund. Kom raskere ned til fjorden enn jeg hadde trodd. Fine veier, men mye trafikk. Noe veiarbeid, det blir det vel aldri slutt på...

Kom meg gjennom Haugesund, og brua over til Karmøy. Har vel aldri passert så mange bommer på så kort tid. Er spent på bompengeregningene, er det nødvendig ?? Ut til Skudeneshavn, der jeg parkerte. Tok en liten byvandring i den gamle delen av byen. Spiste nydelig fiskesuppe, før jeg dro tilbake langs østsida av øya. Veien gikk plutselig under havet, og vips så var jeg utenfor Haugesund, og på vei mot Sauda.

Det finnes 18 Nasjonale Turistveier, og ved Ropeid kom jeg inn på Ryfylkeveien rv 520 , som er en del av denne turistveien. Flott å kjøre innover Saudafjorden mot Sauda. Vegvesenet har gjort en kjempejobb for turistene. Mye betongelementer, men flott utforming. Selv om det var midt i ferietid, var det merkbart lite trafikk. Kanskje fordi det nå var sen ettermiddag. Jeg fant aldri noe sted å overnatte, så jeg valgte å kjøre så lenge jeg greide før jeg sovnet. Det plaskregnte da jeg tok fatt på Røldalsfjellet opp fra Sauda.En fantastisk spennende oppstigning.

Temperaturen sank til 3,5 grader, så jeg torde ikke ligge på fjellet, i tilfelle det skulle begynne å snø. Da lysene skimtes i Røldal , stoppet jeg på en veglomme, og sov der noen timer. Kjørte hjemover, og var hjemme kl 08.00.

 Dyreskar på Haukeli

 Er det håp ??

 Langfoss

 Veldig mange blå kraner !!

 Ved Svandalsfossen

 Fra Almannajuvet opp fra Sauda, her var 'gruveveien' stengt på grunn av fare for ras, og ikke tror jeg at jeg ville gått der !!! uansett..

 Høye brøytekanter på Røldalsfjellet....




E134 er angivelig 420 km. Jeg kjørte jo litt mer, siden jeg først kjørte Skien til Drammen, og tok en annen vei tilbake til Røldal, og Seljord til Skien. Det ble for meg en tur på 1001,6 km. Det kan absolutt anbefales. Jeg fant 34 kirker, og var fornøyd. Det er sikkert mange flere, men det var de som hadde skiltanvisning fra veien.