for all medfølelse. Det tok nesten tre uker, men satt hos ham til siste åndedrag, veldig fint. Min far ble nesten 91, og hadde et langt og godt liv etter egen målestokk. Jeg er nå glad jeg de siste tre årene gjorde det til en 'vane' og spise frokost med han en gang i uka, på sommeren på hytta som han var så glad i. (En halvtimes kjøretid). Jeg har ikke noe usnakket med han, og ja, vi var veldig bevisste på at han kanskje kunne høre oss.
Og så kom jeg hjem ikveld, og det sto den digre kurven foran døren , fylt av perleblomster og påskeliljer og noen stemor.Noen gode venner hadde sendt den til meg. Og jeg som er så glad i blått !! Det varmer i en tung tid.