Kald vintertur til Luksefjell

Det nye året har startet, en stille og fredfull overgang til et spennende år. Det gamle ble jo bare borte, selv om det var mye som skjedde.
Litt snø har det kommet, gradestokkken viste minus 12 og jeg er blitt en pingle. Det frister ikke med en trimtur i slik kulde. Sola skinte på Sauheradfjella, og jeg varmet opp bilen. Kjørte nordover i mitt barndoms rike.  Fjellvannet lå der med islagt og snøkledd vann. Meditasjonsodden min lå uberørt i stillheten.

Helt greit at skiløyper i skogen gir en følelse av utrolig glede over å oppleve snøkledd skog, men også en bilvei kan frembringe samme frydefull tilfredshet. Kanskje det har noe med at denne veien har jeg gått, syklet og kjørt i hele mitt liv. Det blir alltid en mimretur. Tankene vandrer tilbake i tid.

Det var ikke mye bråk rundt Luksefjell kapell, og sola hadde forsvunnet.

Sola skinte derimot på isformasjonene langs veien, og jeg fikk vårfornemmelser. Et blikk på gradestokken i bilen fikk meg raskt tilbake til virkeligheten, minus 16,5 grader !!  Sukk, det er enda en stund til jeg kan ta med kaffe og niste og nyte vårsola.

Kunstverk der fantasien kan utfolde seg...

Ett og annet dyrespor var å se, og kanskje det var en elg eller noe som hadde krysset veien. Sjelden å se dem nå for tiden.

Kanskje jeg må ta meg en skitur i vinter. Tryggest allikevel på fire hjul...

This was a short drive to my world where I grew up. Minus 16,5 C ,and everything was covered with snow. A real winter in Norway.

Førjulstur til Bærums Verk

Mine døtre og jeg har besøkt Bærums Verk i førjulstiden tidligere... Iår ble det ombestemt noen ganger, også idag. Jeg var imidlertid i kjørelune, og selv om været så dystert ut, satte jeg meg i bilen, kjørte retning Oslo. Det var tåke og litt regn underveis, men jeg greide å ta av fra E18 der jeg skulle. Fant lett frem til parkeringshuset (som var gratis !!!!), og vandret rundt i området et par timer. Litt mat på Pannekakehuset hørte med. Litt innkjøp fra bodene likedan.

Så er det litt typisk meg at jeg nødig tar samme vei tilbake, derfor ble det om Hønefoss og Vikersund på hjemvei. Jeg kjørte litt feil ut fra Bærums Vek, og befant meg plutselig på Rykkin. En kirke dukket opp, oisann, den hadde jeg jo ikke i samlingen min. Jeg spurte en taxisjåfør om veien til Hønefoss, og fikk veiangivelse.

Så fikk jeg bevist overfor meg selv at jeg kan finne steder underveis, selv om det er nær fryktens by, Oslo....

Førjulsmimring

Jeg tenker at jeg faktisk har levd en stund, siden disse bladene fremskaffer minner. De var alltid fremme når mor skulle bake til jul.

I tillegg til håndskrevne kokebøker, utklipp og annet. FØR dataalderen har overtatt, og man kan bare klikke på pepperkaker, og få femti forskjellige oppskrifter. De kan allikevel ikke sammenliknes med sirlig håndskrift fra en HUSMOR, med store bokstaver. Viktig med en slik arv. Så kan mine barn, barnebarn og oldebarn etterhvert tenke at slik var det i 'gamle dager'. Oppskrifter ble delt mellom familie og venner. Folk kom innom på en kaffe og prøvesmakte julekaker, mens de ennå var ferske. Det het vel at sju slag småkaker var et minstemål. Og jeg kan ikke huske at det var noe til småfuglene etter jul. Men så hadde vi ikke så mye annet godterier.

Jeg tar ikke sjansen på sju slag, engang, men det går fint med småkakebakst i min lille kjøkkenkrok. Så får generasjonene komme etter. God førjulstid til både unge og gamle (les voksne).

Brynhildsbu og Siljuknatten 2.søndag i advent 2015

Hadde telefonen på vekking, og kom meg avgårde. Mørkt som en sekk. Kun en bil på parkeringa, da visste jeg at varm hytte og kaffe ventet. Var forespeilet to is-svuller under mastene, og jeg greide å tråkke på begge ! Ha'kke sååå god hodelykt, da ! Fint å gå i mørket og la tankene vandre. Undring over dette med Brynhildsbu som er lik en magnet. På morgenfrisk "ungdom". Det lysnet etterhvert, og Øistein tok meg igjen idet jeg puttet hodelykta i lomma. Litt småprat mens vi gikk. Jeg er ute av form, og syntes det er slitsomt å skravle mens jeg går. Selv om det er hyggelig, og Øistein er en hyggelig kar. Jeg forsøkte å 'jage' han foran meg, men vi ankom Brynhildsbu samtidig.

Trond satt klar med nysilt kaffe og (altfor) varm hytte. Ingen hadde kassert koppen min, selv om det var lenge siden jeg hadde vært der. Etterhvert kom Bjørn, Ole, Otto, Hans ,Øyvind J,. Det ble en hyggelig morgenstund, som vanlig, med gode kollevenner.

Det var annonsert julegrøt på Siljuknatthytta. Vi gikk på lang rekke retning dit. De andre gikk fort, og jeg sakket akterut . Men så tok jeg dem igjen, for Ole hadde sklidd og falt. Heldigvis gikk det tålelig bra. Tempoet ble satt ned. Plutselig var vi ved Skien Kommunes Midtpunkt.

Det var en varde som har vært mye omtalt i media, og jeg fikk kvittert i en bok at jeg hadde vært der. Sola sendte noen fattige stråler på stien der vi gikk.

Fremme ved Siljuknatthytta var det flagg og åpen dør. Inne var langbordet fylt av grøthungrige mennesker. Elise og Ronald sto for servering av nydelig rømmegrøt. Folk kom og gikk hele tida. En hyggelig tradisjon.

Brubergdalen er steinet og utrivelig å gå, så jeg (og noen andre) valgte stien over Pytten til Sverrestien, og ned den. Turfølget mitt ble etterhvert borte. (Skjønner ikke hvorfor de skal ha det sååå travelt !"!)

Parkeringa var fylt opp av 41 biler, og gudene vet hvor alle disse menneskene var, for jeg møtte ikke sååå mange. Men det er mange stier som fører til dagens mål.

Det småregnte, enda yr.no hadde meldt fint vær. Det er deilig å være hjemme før kl 12. God samvittighet fordi jeg hadde fått opp pulsen flere ganger.

En fin Annen Søndag i Advent 2015.

Diktets Venner

Så fikk jeg somlet meg avgårde til julemøte i Diktets Venner. En kjempehyggelig kveld. Medlemmer leste egne og andres dikt. Godt å være sammen med mennesker som deler diktets ansikt. Jeg fikk kjøpt en diktsamling av Rolf Wergeland, som jeg gleder meg til å fordype meg i .
Etter pausen dukket Erik Damberg opp. Han gledet oss med egne sanger i tillegg til Beatles og Øystein Sunde melodier. Flott gitarspill.
Da er det bare å se frem mot neste møte, som angivelig er i februar.

På vei.
Livet gir muligheter
Helse gir håp
Hjertet gir lengsel

Samling på Århus Gård

 Det gir en egen glede å samles. Dugnadsfolk, hyttestyrer, styremedlemmer i Skien Turlag var invitert til Århus Gård denne torsdagskvelden. Mange ble hedret for sin innsats. Løypegjengen er vel i særklasse, men ble ikke nevnt spesielt. Selv om jeg ikke er noe 'flokkdyr', er det alltid hyggelig med slike samlinger. Lapskaus, kaffe og nydelige kaker, bidro til en fin kveld. Skravla gikk livlig rundt bordene. En bildefremvisning av en hytte-til-hyttetur fra Nordagutu til Kongsberg ga mersmak.

Mitt lille bidrag er jo i egenskap av sekretær i Seniorgruppa, med fotografering som en del av det. Jeg er også med i hyttestyret for Flekkerhytta, men er jo aldri hjemme når det er dugnad. Neste år må det bli bedre innsats, for min del.  Flott at folk bruker fritida si på innsats til andres turglede. Merking av turstiene er en viktig del av Turistforeningens arbeid. Det gir trygghet.

Jeg hadde bare mobilen til å fotografere med denne kvelden, og det ble dårlig resultat. Der har jeg mye å lære. 

November 2015

Å vandre i novemberskog gir fred i sjel og sinn. Fuktig skogbunn lukter himmelsk. Sollyset som trenger seg på mellom trærne gjør turen enda mer fantastisk.

Tenk å kunne glede seg over sååå lite, egentlig. Lyset gir en egen følelse av tidløshet.

Stillheten blir bare avbrutt av noen kjøttmeiser som ikke greier å tie stille.

Vi er kommet over midten av november. Julen nærmer seg. Vi kan snart glede oss over at sola snur.

Tanker tilbake på året som til nå ligger bak. Dager som kom og gikk, og som ble fylt med nye opplevelser.

Gleder meg allerede nå til et nytt og ubrukt år. Planer er lagt...