Vestfold - en dag i oktober

Fant ut at dette måtte være Laksjø , vannet etter Gorningen, siden jeg kom fra Siljan. Kirkejakten ristet i kroppen, og Vestfold var målet. Kom litt sent avgårde, siden jeg måtte skifte til piggdekk først. Så var jeg godt skodd i tilfelle snø. Tåka lå tungt, og det yret.

Et koselig vann som jeg ikke vet navnet på. Det er høst.

Veien over fra Hvarnes til Andebu var svinget og smal. Lite trafikk midt i uka, kanskje ellers også. Jeg lar meg fascinere av høstens farger. Høstkledde løvtrær pynter opp i den grønne skogen.

Tanum Kirke og Tjølling Kirke var gamle kirker fra 1100-tallet. Jeg synes det er skikkelig andektig å se slike gamle ærverdige kirkebygg... Bare synd jeg ikke kommer inn i disse...Jeg 'fant' seks kirker til.

Det ble en flott rundtur i Vestfold, som startet med tåke og yr, og endte med vakker høstsol. Dessverre er jo alt stengt i oktober, så jeg vendte sulten hjem. Ikke akkurat flust med bensinstasjoner, heller, fra Larvik til Helgeroa.  Så sparte jeg de pengene. En tur på ca 22 mil.

Ti-toppern 2015

Årets Ti-topper er besteget.
Jeg er ingen veteran i så måte, men det er blitt en 'dille'. Det er uansett lettere å gå disse toppene på våren . Høsten er liksom så travel.

Først tar jeg de letteste og mest kjente. Piggen og Kjerkeåsen er greie å begynne med. Ramsberget var ny iår , utrolig bratt, men nydelig utsikt. Langelandskollen, eller Kammer'n som vi Ulvskollegåere kaller den, er alltid en flott tur etter frokost på Brynhildsbu. Fantekjerringkollen ble på nytt besteget, og jeg hadde ikke vært her siden den var Ti-topper for noen år siden. Valås og Årdalsåsen er greie å ta på en dag. Nare er en tur jeg gjerne tar et par, kanskje tre ganger i løpet av sesongen. En favorittrunde. Fjerdingen var ny for meg. Førsteintrykket var en eneste steinrøys, med nydelig panoramautsikt på toppen. Blåfjell er som regel den siste. Mest fordi jeg går den med Seniorene i Skien Turlag.

Piggen og Kjerkeåsen


Dette er et flott tilbud til alle oss som liker å gå i vår flotte natur. Grenland er jo helt unik .Jeg takker ydmykt for at jeg har helse som tilsier at jeg greier dette. Målet er vel 5 år, ferdig med 3. Noe mer langsiktig plan burde jeg vel ikke satse på som oldemor.

Ramsberget
Og jeg som IKKE LIKER BAKKER !!!!!

Langelandskollen

Nare

Gleder meg til neste sesong.

Høst i Telemark

En knall høstdag, som skapt til å finne en ny kirke. Denne gangen var det Landsmarka kapell som fristet. Litt hvitrimet gras vitnet om at vinteren banker på. Kjørte Skien til Ulefoss, og så mot Lunde.

Det var greit skiltet. Dette vakre kapellet lå badet i høstsol, omgitt av høstkledde trær.

Jeg forbinder Landsmarka med Høydalen, der en onkel var skogsbestyrer for Cappelen. Når det var kontordag, kjørte vi over Landsmarka til Ulefoss, der kontoret lå. Men denne veien er dessverre bomvei.

Tyrivatn lå himmelblå og ventet på vinteren, snøkledde fjell langt i det fjerne. Jeg tok veien mot Lunde, og så mot Drangedal. Denne veien har jeg kjørt bare en gang tidligere, tror jeg. Lite trafikk.

Kjeldal Sluse ble passert.

Mye veiarbeid her forbi Gångevatn.

Nåsvatn var det ikke mye krusning på.

Gjengrodd redskap.

En vakker steinbru/jernbanebru før jeg kom ned til Tokevatn...

og Drangedalsbrua, eller hva den heter. Imponerende med disse vakre, solide steinbruene.

Det ble en liten runde i Telemark. Deilig å nyte naturen fra bilvinduet også.

Høst i Vindfjell-traktene

Vindfjelltunet er et fint sted å starte en tur i skogen. Et fantastisk høstvær fristet til et besøk i skog og mark. Denne gang skulle jeg egentlig bare opp i hogsfeltet , sette meg ned, og nyte sola, og en bok, og litt kaffe.

Jeg lot meg friste av blåmerket sti, selv om jeg ikke ante hverken hvor Skjærsvann var, eller hvor langt det var dit. Intet kart på oppslagstavla sa noe om sti eller terreng. I ettertid vet jeg  at Vindfjell-stien er 2 mil lang og vel ender i Larvik, eller noe... Jeg skulle jo bare gå et lite stykke for å se an terrenget.

Her var det et stiskille, men siden en mann jeg møtte hadde sagt at jeg bare måtte følge blå meker, kunne jeg ikke se blå merker til venstre, så jeg fulgte stien videre. Kanskje det var her jeg skulle tatt til venstre ??

Etterhvert kom jeg ned til Østervannet, som det sto på et skilt. Jeg fulgte vannet nesten rundt, det lå noen velholdte hytter der, men blå merker ledet meg bort fra vannet, og jeg kom forbi en seter, som samme mannen hadde nevnt, så da følte jeg meg sikker på at jeg var på rett vei. Selv om han hadde nevnt at det var en runde på ca 4-5 km, og jeg syntes jeg hadde gått veldig langt.

Jeg jaget nok storoksen foran meg langs vannet, for så digre spor tror jeg ikke jeg har sett før. Håpet jeg skulle se den, og fått et bilde av den, men neida...

Røsholtseter ble passert, og det hadde vært kjekt med et kart !!!

Litt vei og litt sti. Blå merker hele tiden, og veldig lett terreng. Jeg koste meg , men ble retningsvill. Syntes jeg gikk litt i ring.

Her så det jo ut som en gammel setervei. Kan det være bedre ??

Jeg kom etterhvert ut på en bilvei, men var usikker på om jeg skulle nedover eller oppover. Blå merker sa nedover, og jeg prøvde. Men så kom et kryss, der jeg skulle følge blå skilter og ha sola i ryggen. Det ble liksom feil. Jeg fikk prøve oppover i stedet. Da kom det en bil kjørende, og jeg stoppet den , spurte hvor jeg var, og de tilbød meg skyss til nærmeste hovedvei som var ved Gorningen i Siljan !!!! Det var laaangt å kjøre, så jeg tenkte at det ville nok nesten blitt mørkt før jeg hadde kommet dit.

Det er fint ved Det gamle båthuset ved Gorningen. Jeg hadde fått ringt til datteren min, som kom og fikk meg tilbake til Vindfjell. Det ble en lang tur. Været var nydelig, stiene var fine å gå, ikke noe opp-og-ned-terreng. Så selv om den ble lenger enn jeg hadde tenkt, var det en flott tur.

Kirkejakt langs E134

Det kom en ide i mitt hode om hvor mange kirker jeg kunne finne langs E134. Denne Europaveien starter i Drammen, og ender i Skudeneshavn på Karmøy. Fra Røldal til Karmøy hadde jeg aldri kjørt, så dette ble litt kjente og litt ukjente veistrekninger.

Værmeldingen tilsa at en tirsdag skulle være brukbar til en slik tur. Telemark er kjent trase, og jeg fikk med meg noen nye kirker. For noen år siden gikk jeg Pilegrimsleden fra Seljord til Røldal. Vi besøkte mange kirker, og fikk kirkekaffe flere steder. Denne strekningen ble derfor en mimretur for meg. Spesielt fra Mjonøy, der jeg lå på en smal benk, det ble lite søvn.

Tilfeldigheter ville at jeg fikk en hytte å overnatte i underveis. Selv om Vinje var litt tidlig på strekningen, ble jeg tilbudt en hytte der. Hyttoman som jeg er, takket jeg ja, og fikk en rolig ettermiddag, kveld. Et besøk til Ravnejuv ble det også, der jeg ikke hadde vært på 30 år. Skummelt. Og rjomegraut på Mjonøy smakte nydelig.

Neste dag kjørte jeg over Haukeli, mye snø. Heldigvis var veien åpen over Dyreskar. Det er alltid en opplevelse å kjøre der. Ned til Røldal, der jeg fikk kjøpt Ekte Geitost, heldige meg. Videre over fjellet nesten til Odda, der veien gikk mot Haugesund. Kom raskere ned til fjorden enn jeg hadde trodd. Fine veier, men mye trafikk. Noe veiarbeid, det blir det vel aldri slutt på...

Kom meg gjennom Haugesund, og brua over til Karmøy. Har vel aldri passert så mange bommer på så kort tid. Er spent på bompengeregningene, er det nødvendig ?? Ut til Skudeneshavn, der jeg parkerte. Tok en liten byvandring i den gamle delen av byen. Spiste nydelig fiskesuppe, før jeg dro tilbake langs østsida av øya. Veien gikk plutselig under havet, og vips så var jeg utenfor Haugesund, og på vei mot Sauda.

Det finnes 18 Nasjonale Turistveier, og ved Ropeid kom jeg inn på Ryfylkeveien rv 520 , som er en del av denne turistveien. Flott å kjøre innover Saudafjorden mot Sauda. Vegvesenet har gjort en kjempejobb for turistene. Mye betongelementer, men flott utforming. Selv om det var midt i ferietid, var det merkbart lite trafikk. Kanskje fordi det nå var sen ettermiddag. Jeg fant aldri noe sted å overnatte, så jeg valgte å kjøre så lenge jeg greide før jeg sovnet. Det plaskregnte da jeg tok fatt på Røldalsfjellet opp fra Sauda.En fantastisk spennende oppstigning.

Temperaturen sank til 3,5 grader, så jeg torde ikke ligge på fjellet, i tilfelle det skulle begynne å snø. Da lysene skimtes i Røldal , stoppet jeg på en veglomme, og sov der noen timer. Kjørte hjemover, og var hjemme kl 08.00.

 Dyreskar på Haukeli

 Er det håp ??

 Langfoss

 Veldig mange blå kraner !!

 Ved Svandalsfossen

 Fra Almannajuvet opp fra Sauda, her var 'gruveveien' stengt på grunn av fare for ras, og ikke tror jeg at jeg ville gått der !!! uansett..

 Høye brøytekanter på Røldalsfjellet....




E134 er angivelig 420 km. Jeg kjørte jo litt mer, siden jeg først kjørte Skien til Drammen, og tok en annen vei tilbake til Røldal, og Seljord til Skien. Det ble for meg en tur på 1001,6 km. Det kan absolutt anbefales. Jeg fant 34 kirker, og var fornøyd. Det er sikkert mange flere, men det var de som hadde skiltanvisning fra veien.

En dag i juli

Det er vekslende vær iår, veldig. Enten er det så varmt at jeg ikke får puste, eller det er jakkekaldt. Det siste passer meg best. Etter turen til NordNorge, er jeg litt rastløs. Turen ble 5 uker og 1076 mil, en flott tur uten plagsom varme. Den er jo beskrevet under min reiseblogg www.frafjordtilfjellmedoldemor.blogspot.com.
Jeg tok en liten tur til min datter igår , som ferierer på Åros Feriesenter utenfor Kristiansand. Tok E18 nedover, siden jeg startet sent. Kjørte litt feil, for plutselig var jeg på Flekkerøya. Der minnes jeg at jeg var på Kvinneweekend for endel år siden. Så fikk jeg med meg den kirken, også.
Noen flotte timer med mine to minste barnebarn, som badet i bassenget, tross duskregn og ikke altfor varmt. Hjem igjen ville jeg ta en innlandsvei. Kjørte meg nesten bort, men med kart og veibok går det som regel bra.

Kom inn på Telemarksveien etterhvert, og undres, for den går jo ikke bare i Telemark !!! Var innom både Evje og Åmli, der jeg ikke hadde væt før. Det kom noen regnbyger underveis, men jeg fikk allikevel med meg noen kirkebygg. Det er jo blitt slik at jeg nesten ikke kan se et kirkespir, eller kirkeskilt uten at jeg MÅ bortom og fotografere. Mange diller man kan få som pensjonist.

Det ble en tur på 51 mil. Det kan noenganger være 'langt' tur/retur Kristiansand !!!

 Badefolket

 Kjekt med slike skilt, så vet man at man er på rett vei

 Vakre gamle bygninger, flott når de blir tatt vare på

 Jeg kjørte nesten ut av rundkjøringen ved Evje, flott med slik utsmykning...

Informasjon om rv 41 Telemarksveien

Planer

Det legges planer for årets langtur, så langt nord jeg kan komme i vårt vakre land. Finnmark skal utforskes. Jeg har vært så heldig at jeg har vært på Nordkapp tre ganger før i mitt liv, men aldri videre til Kirkenes. Nå har jeg muligheten, mens jeg ennå kan kjøre bil . Det er laaangt, men siden jeg nå er pensjonist kan jeg jo bruke den tiden jeg trenger, ikke sikkert jeg kommer så langt nord siden... Planen er å kjøre over ved Trysil, forbi Falun og ut til kysten av Sverige, og følge kysten nordover. Hvor lenge jeg blir i Sverige er vel litt avhengig av vær og vind, kanskje en uke. Deilig å ikke bestemme på forhånd, så kan jeg heller stoppe der jeg syntes det er fint. Eller kanskje det blir færre dager enn jeg tror ?? Iallefall kommer jeg etterhvert til Kautokeino (da kjører jeg minst mulig i Finland), og det er fremdeles en 'dagsmarsj' fra Tana, der jeg vil bo et par tre netter, ,kanskje, for å utforske området. Så blir det nedover Norge, fortrinnsvis kystveier, så langt det er mulig. Jeg vil fortsette reisebloggen min www.frafjordtilfjellmedoldemor.blogspot.com, så det vil være mulig også iår å følge med hvor jeg er, sånn ca... Turen starter 22 mai, når den ender vet selv ikke jeg.... Følg meg gjerne...